Kreftpasientbehandling bedre med depresjonsscreening

A HOLD FreeRelease | eTurboNews | eTN
Written by Linda Hohnholz

Kaiser Permanente-forskning publisert 4. januar 2022 i JAMA viste at depresjonsscreening for pasienter med nylig diagnostisert brystkreft var svært effektiv til å identifisere pasienter som trenger atferdshelsehjelp, og det nye screeninginitiativet ble senere og vellykket bygget inn i pasientbehandlingen og daglig. arbeidsflyt av medisinske onkologiteam ved Kaiser Permanente i Sør-California.

"Tidlig identifisering og behandling for psykiske helseproblemer er kritisk, men depresjon og andre psykiske helseproblemer er ofte underidentifisert og underbehandlet hos brystkreftpasienter," sa studiens hovedforfatter, Erin E. Hahn, PhD, en forsker. med Kaiser Permanente Southern California Department of Research & Evaluation. "Vår studie viste at bruken av implementeringsstrategier for å lette depresjonsscreening er svært effektiv og ga innsikt i hvordan man kan lage et bærekraftig program for å hjelpe våre kreftpasienter å oppnå best mulig helse."

Det har historisk vært vanskelig å inkludere screening for psykiske plager under kreftbehandling når pasienter har en tendens til å være sårbare for psykiske helseutfordringer. Forskere fra Kaiser Permanente i Sør-California forsøkte å finne ut om en prosess med å inkludere depresjonsscreening i rutinemessig klinisk behandling med støtte fra forskere kan gjøre en forskjell.

De delte medisinske onkologiteam på forskjellige steder i 2 grupper. I den første gruppen fikk leger og sykepleiere opplæring om depresjonsscreening, regelmessig tilbakemelding om deres prestasjoner og støtte til å bestemme de beste måtene å legge til depresjonsscreening i deres nåværende arbeidsflyt. I den andre gruppen – kontrollgruppen – fikk leger og sykepleiere kun utdanning. Screening ble utført ved hjelp av pasienthelsespørreskjemaet med 9 elementer, kjent som PHQ-9.

Alle pasienter diagnostisert med ny brystkreft som hadde konsultasjon med medisinsk onkologi mellom 1. oktober 2017 og 30. september 2018, ble inkludert i studien. Forskere registrerte 1,436 medlemmer: 692 i kontrollgruppen og 744 i intervensjonsgruppen. Gruppene var like i demografiske og kreftkarakteristikker.

• 80 % av pasientene i intervensjonsgruppen fullførte depresjonsscreening mot mindre enn 1 % i kontrollgruppen.

• Av intervensjonsgruppescreeninger skåret 10 % i området som indikerer behov for henvisning til psykisk helsevern. Av disse mottok 94 % henvisninger.

• Av de henviste gjennomførte 75 % et besøk hos en psykisk helsepersonell.

• I tillegg hadde pasienter i intervensjonsgruppen signifikant færre klinikkbesøk på onkologiske avdelinger, og ingen forskjell i polikliniske besøk for primærhelsetjenesten, akuttmottaket og akuttmottaket.

"Utprøvingen av dette programmet var så vellykket at vi, med finansiering fra vårt Care Improvement Research Team, har rullet ut depresjonsscreening-initiativer på tvers av alle våre Kaiser Permanente medisinske onkologiske avdelinger i Sør-California," sa Hahn. "Vi inkorporerer erfaringene fra utprøvingen, spesielt viktigheten av løpende revisjon og tilbakemelding av ytelse, og vi oppmuntrer våre kliniske team til å tilpasse arbeidsflyten for å møte deres behov."

<

Om forfatteren

Linda Hohnholz

Ansvarlig redaktør for eTurboNews basert i eTN HQ.

Bli medlem!
Varsle om
gjest
0 Kommentar
Inline tilbakemeldinger
Se alle kommentarer
0
Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
()
x
Del til...