Kinesisk landsby setter håp om turisme etter at risoppdrett er forbudt

CHICHENG, Hebei - Den gamle mannen hadde ingen anelse om akkurat når hans forfedre begynte å dyrke ris i Hebei-provinsen i Nord-Kina.

Men 64 år gamle Zhao Ziquan, bosatt i landsbyen Ciyingzi i Chicheng-fylket, kan fortelle deg nøyaktig når familien hans sluttet å dyrke ris. Det skjedde i 2006, da okkupasjonen ble forbudt i Chicheng på grunn av bekymringer om vannmangel.

Chicheng ligger omtrent 170 km fra Beijing, og er en stor leverandør av drikkevann til hovedstaden. Forbudet forbedret mengden og kvaliteten på vannet som var tilgjengelig i Chicheng, slik at fylket kunne sende ytterligere 20 millioner kubikkmeter vann hvert år.

Forbudet kom imidlertid på bekostning, med mer enn 6,000 hektar risfelt gjort ubrukelige. Zhao, som mange andre lokale bønder, har måttet prøve hardt for å tilpasse seg.

"Jeg eier syv mu (omtrent 0.5 hektar) land," sa han. Tidligere kunne Zhao tjene så mye som 2,300 yuan ($ 354) per mu fra å dyrke og selge ris. Han har blitt tvunget til å gå over til å dyrke mais, og redusere inntekten til bare 1,500 yuan per mu.

Miljøproblemer har også tatt en toll på lokale bønder.

"Chicheng blir rammet av tørke ni av hvert tiende år," sa Zhao. Imidlertid la han til at det fremdeles var relativt enkelt å dyrke ris, selv under tørken.

"Ris kan fortsatt vokse så lenge Heihe-elven ikke tørker helt opp," sa Zhao.

Mais er derimot veldig vanskelig å dyrke i tørre perioder. "I år ble produksjonen redusert med 10 til 20 prosent," sa Zhao.

De lokale myndighetene har betalt lokale bønder erstatning siden forbudet ble vedtatt, og ga hver bonde 550 yuan i år.

"Regjeringen lovet å kompensere oss for seks år etter 2006," sa Zhao. Han la til at han fortsatt lurer på om han vil motta erstatning neste år.

For det formål har Zhao og andre knyttet sitt håp til turisme i håp om at næringen kan tillate dem å forbedre levebrødet. Chicheng har flere skogparker, inkludert Heilongshan National Forest Park, oppkalt etter det nærliggende Heilongshan Mountain.

Fylket har allerede sett turismetallene øke de siste årene, med antall årlige besøkende som steg fra 380,000 508,000 til 2008 2010 mellom XNUMX og XNUMX.

I landsbyen Laozhazi, som ligger ved foten av fjellet, har 56 år gamle Qiao Hui vært opptatt med å dekorere hus i håp om å åpne et motell for turister.

"Etter forbudet mot oppdrett av ris måtte vi tenke på noen andre måter å tjene penger på," sa han.

Heldigvis, sa han, har forbudet bidratt til å forbedre lokalmiljøet.

"Nå som vannstanden har steget i elva og fjellet har blitt grønnere, har vi vendt oppmerksomheten mot turisme," sa Qiao. Han sa at syv av landsbyboerne allerede har åpnet egne moteller.

Chichengs partisjef Li Min har lovet å gjøre Chicheng til et "turistfylke", med sikte på å tiltrekke besøkende fra Beijing og utover.

Zhang Yungang, leder for Chicheng Tourism Bureau, sa at han mener utvikling av turisme er en god måte å beskytte miljøet og bevare vannressursene på.

"Ved å utvikle turisme kan lokalbefolkningen øke inntektene og til slutt gi opp jordbruket helt," sa han.

Zhang innrømmet imidlertid at Chichengs infrastruktur må forbedres før området kan tiltrekke seg flere besøkende.

"Vi trenger mer penger for å oppgradere veiene og hotellene i Chicheng," sa han.

Mange av regionens naturskjønne steder er langt fra hverandre, sa Zhang, noe som gjør det vanskelig for turister å hoppe fra det ene området til det andre.

I fjor brukte Chicheng 2 millioner yuan på å bygge en vei som forbinder en våtmarkspark i Fengning og Heilongshan National Forest Park. En motorvei fra Chicheng til Beijing vil forkorte kjøreavstanden mellom de to områdene med mer enn 40 km etter at den er fullført.

Imidlertid er det fremdeles ingen vei for å bringe turister til Zhaos landsby.

"Mange mennesker, inkludert barna mine, jobber i Beijing, men jeg er gammel og vil ikke reise hjemmefra," sa han.

"Hvis jeg ikke har andre ting å gjøre, og de avbryter kompensasjonen vår neste år, må jeg kanskje gå tilbake til å dyrke ris," sa han.