Den indonesiske turistministeren er optimistisk på at 4 AS vil være kjerneverdier for turisme og kreative næringer for å gjenoppbygge sine virksomheter og gjenopplive den nasjonale økonomien.
Indonesias minister for turisme og kreativ økonomi sosialiserer forbedringen av motstandskraft og konkurranseevne for å oppmuntre virksomheters gjenopplivning etter å ha blitt rammet av COVID-19-pandemien.
For å nå målet har det indonesiske turistdepartementet laget programmer som fokuserer på "4 AS"-prinsipper: nemlig Kerja KerAS (hardtarbeidende), CerdAS (smart arbeid), TuntAS (grundig) og IkhlAS (oppriktig).
Disse "4 AS"-prinsippene ble grunnlagt etter COVID-19-pandemiens innvirkning på turisme og kreativ virksomhet over hele landet, der før sosiale og økonomiske restriksjoner styrte for å måle spredningen av viruset, hadde 16.11 millioner turistankomster i 2019 og falt med 75 % til 4.02 millioner i 2020.
Tallet var et hardt slag for en reiselivsøkonomi som leverte 5.7 % av landets bruttonasjonalprodukt og ga 12.6 millioner arbeidsplasser i 2019.
«Vi må gå raskt for å tilegne oss kunnskap og ferdigheter som er relevante for bedrifter. Det er grunnen til at alle interessenter bør synergisere for å frigjøre alle turisme og kreativ industris potensialer for å skape arbeidsplasser og for å sikre at vi kan gjenoppbygge økonomien vår gjennom kvalitet og bærekraftig turisme, sier Sandiaga Uno, ministeren for turisme og kreativ økonomi.
Øke bedriftens motstandskraft gjennom opplæring i digital entreprenørskap.
Regjeringen har jobbet med initiativet ved å dele ut gjenopprettingsinsentiver til reiseliv og kreative næringer.
Fra og med første halvdel av 2020 led turistnæringen i Indonesia et tap på rundt 85 billioner indonesiske rupiah i turismeinntekter, med hotell- og restaurantnæringen estimert tap på rundt 70 billioner indonesiske rupiahs.
COVID-19-pandemien har også rammet andre kreative sektorer alvorlig. Derfor jobber departementet også med ulike utdanningsprogrammer for å stimulere til entreprenørskap over hele landet.
Et av programmene er et initiativ for elever ved islamske internatskoler kalt "Santri Digitalpreneur Indonesia” som fokuserer på å trene og veilede “santri” (studenter) for å lære digitale ferdigheter og bruke dem som kapital for å bli digitalprenør eller jobbe i den kreative industrien.
«Indonesia har 31,385 XNUMX islamske internatskoler og vi oppfordrer dem alle til å utvikle sin kreative økonomi gjennom digitalisering. Alle disse initiativene er en del av vår innsats for å fremme vår nasjonale økonomiske vekst," la Sandiaga til.
Departementet har også styrket sitt partnerskap med alle interessenter for å forbedre forretningsresiliens basert på "3 C-prinsipper", nemlig forpliktelse, kompetanse og Champion, for å gjenopplive turisme og kreativ økonomi, øke økonomisk myndiggjøring og skape sysselsetting.
«Vi må samarbeide om alle eksisterende forretningspotensialer for å skape nye arbeidsplasser. Gjennom innovative og kreative ideer kan vi gjenoppbygge og fremme den indonesiske økonomien, konkluderte Sandiaga.
Om det indonesiske departementet for turisme og kreativ økonomiDrevet av en visjon om å gjøre Indonesia til et reisemål i verdensklasse, innoverer det indonesiske departementet for turisme og kreativ økonomi ulike gjennombrudd for å kontinuerlig utvide den kreative industrien i Indonesia.
Motetrender for muslimske kvinner vokser raskt i Indonesia, sammen med ønsket om å se sjarmerende ut med hijab. Ettersom etterspørselen fortsetter å øke, fortsetter lokale designere å lage forskjellige vakre og unike muslimske kvinneklær. |
---|
Kriya Kayu Rik Rok, som ligger i Magelang, Central Java, er et lokalt merke som produserer og utvikler håndverk laget av miljøvennlig avfall rundt hjemmene deres. Rik Rok er også engasjert i pedagogisk turisme for barn som ønsker å reise mens de lærer som batikk, lage keramikk, dyrke honning, lære gamelan, danse og andre. |
---|
Departementet for turisme og kreativ økonomi sørger for at hotell- og restaurantbransjens aktører i hele Indonesia i økende grad er klare til å implementere CHSE (Cleanliness, Health, Safety, and Environment Sustainability)-basert helseprotokollsertifisering. |
---|