Menneskerettighetsbrudd? Ja, landet ditt er på denne listen!

Mer enn 1 milliard turister reiser verden rundt hvert år. Dette skulle sende en melding om fred gjennom turisme over hele kloden.

Mer enn 1 milliard turister reiser verden rundt hvert år. Dette skulle sende en melding om fred gjennom turisme over hele kloden.

Dessverre kan Internett, sosiale medier og personlige besøk ha gjort menneskelig samhandling lettere, men regjeringer i nesten alle land på denne kloden tillater brudd på menneskerettighetene. Hvordan rangerer landet ditt på menneskerettigheter, pressefrihet?

Amnesty International lanserer sin rapport 2014/2015.
Du kan laste ned rapporten og finne en liste over mangler i nesten alle land i verden. Resultatet er noen ganger sjokkerende.

I følge Salil Shetty, generalsekretær i Amestry International, har dette vært et ødeleggende år for de som søker å stå opp for menneskerettighetene og for de som er fanget i lidelsen av krigssoner.

Regjeringer gir levertall til viktigheten av å beskytte sivile. Og likevel har verdens politikere elendig unnlatt å beskytte de som har størst behov. Amnesty International mener at dette endelig kan og må endres.

Internasjonal humanitær lov - loven som styrer gjennomføringen av væpnet konflikt - kunne ikke være tydeligere. Angrep må aldri rettes mot sivile. Prinsippet om å skille mellom sivile og stridende er en grunnleggende garanti for mennesker som er fanget i krigens gru.

Og likevel bar sivile gang på gang tyngden i konflikt. I året som markerte 20-årsjubileet for folkemordet i Rwanda, trampet politikerne gjentatte ganger reglene som beskytter sivile - eller så bort fra de dødelige bruddene på disse reglene begått av andre.
FNs sikkerhetsråd hadde gjentatte ganger ikke klart å takle krisen i Syria tidligere år, da utallige liv fremdeles kunne ha blitt reddet. Denne feilen fortsatte i 2014. De siste fire årene har mer enn 200,000 4 mennesker døde - overveldende sivile - og mest i angrep fra regjeringsstyrker. Rundt 7.6 millioner mennesker fra Syria er nå flyktninger i andre land. Mer enn XNUMX millioner er fordrevet inne i Syria.

Syria Syria-krisen er flettet sammen med naboens Irak. Den væpnede gruppen som kaller seg Islamic State (IS, tidligere ISIS), som har vært ansvarlig for krigsforbrytelser i Syria, har gjennomført bortføringer, drap i henrettelsesstil og etnisk rensing i massiv skala i Nord-Irak. Parallelt bortførte og drepte Iraks sjiamilitser tusenvis av sunniske sivile, med stilltiende støtte fra den irakiske regjeringen.

Juliangrepet på Gaza av israelske styrker forårsaket tapet av 2,000 palestinske liv. Nok en gang var det store flertallet av disse - minst 1,500 - sivile. Politikken var, som Amnesty International argumenterte for i en detaljert analyse, preget av uhøflig likegyldighet og involverte krigsforbrytelser. Hamas begikk også krigsforbrytelser ved å skyte vilkårlige raketter inn i Israel og forårsake seks dødsfall.

I Nigeria brøt konflikten i nord mellom regjeringsstyrkene og den væpnede gruppen Boko Haram ut på verdens forsider med bortføringen av Boko Haram av 276 skolepiker i byen Chibok, en av utallige forbrytelser begått av gruppen. Mindre lagt merke til var forferdelige forbrytelser begått av nigerianske sikkerhetsstyrker og de som arbeidet med dem mot mennesker som antas å være medlemmer eller tilhengere av Boko Haram, hvorav noen ble spilt inn på video, avslørt av Amnesty International i august; lik av de drepte ofrene ble kastet i en massegrav.

I Den sentralafrikanske republikk døde mer enn 5,000 i sekterisk vold til tross for tilstedeværelsen av internasjonale styrker. Tortur, voldtekt og massedrap gjorde knapt en visning på verdens forsider. Nok en gang var flertallet av de som døde sivile.

Og i Sør-Sudan - verdens nyeste stat - ble titusener av sivile drept og 2 millioner flyktet fra sine hjem i den væpnede konflikten mellom regjeringen og opposisjonsstyrkene. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ble begått på begge sider.

Ovennevnte liste - som denne siste årsrapporten om menneskerettighetsstatusen i 160 land tydelig viser - begynner knapt å skrape overflaten. Noen vil kanskje hevde at ingenting kan gjøres, at krig alltid har gått på bekostning av sivilbefolkningen, og at ingenting noen gang kan endres.

Dette er feil. Det er viktig å konfrontere brudd mot sivile, og å stille de ansvarlige for retten. Et åpenbart og praktisk skritt venter på å bli tatt: Amnesty International har ønsket forslaget, nå støttet av rundt 40 regjeringer, velkommen om at FNs sikkerhetsråd skal vedta en oppførselskodeks som går med på å frivillig avstå fra å bruke vetoret på en måte som vil blokkere Sikkerhetsrådets handlinger i situasjoner med folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det ville være et viktig første skritt, og kan redde mange liv.
Feilene har imidlertid ikke bare vært i form av å forhindre masse grusomheter. Direkte bistand er også nektet millioner som har flyktet fra volden som har slukt landsbyene og byene deres.
De regjeringene som har vært mest ivrige etter å snakke høyt om svikt fra andre regjeringer, har vist seg motvillige til å gå frem og yte den nødvendige hjelpen som flyktningene trenger - både når det gjelder økonomisk bistand og bosetting. Cirka 2% av flyktningene fra Syria var blitt bosatt på slutten av 2014 - et tall som i det minste må tredobles i 2015.

I mellomtiden mister et stort antall flyktninger og migranter livet i Middelhavet mens de desperat prøver å nå europeiske bredder. Manglende støtte fra noen EU-medlemsstater for søk- og redningsaksjoner har bidratt til den sjokkerende dødstallene.

Et skritt som kan tas for å beskytte sivile i konflikt vil være å begrense bruken av eksplosive våpen ytterligere i befolkede områder. Dette ville ha reddet mange liv i Ukraina, der russiskstøttede separatister (til tross for lite overbevisende benektelser Amnesty International Report 2014/15)  og deres involvering fra Mosco Kyiv-styrker var begge målrettet mot sivile nabolag.

Betydningen av reglene om beskyttelse av sivile betyr at det må være reell ansvarlighet og rettferdighet når disse reglene brytes. I den sammenheng ønsker Amnesty International velkommen til avgjørelsen fra FNs menneskerettighetsråd i Genève om å iverksette en internasjonal undersøkelse av påstander om brudd på og brudd på menneskerettighetene under konflikten i Sri Lanka, der de siste månedene av konflikten i 2009 titusenvis av sivile ble drept. Amnesty International har kjempet for en slik etterforskning de siste fem årene. Uten slik ansvarlighet kan vi aldri komme videre.

Andre områder av menneskerettighetene fortsatte å kreve forbedring. I Mexico var den tvungne forsvinningen av 43 studenter i september et nylig tragisk tillegg til de over 22,000 XNUMX menneskene som har forsvunnet eller
forsvunnet i Mexico siden 2006; de fleste antas å ha blitt bortført av kriminelle gjenger, men mange rapporteres å ha blitt utsatt for tvungen forsvinning av politi og militær, og noen ganger opptrådte i samarbeid med disse gjengene. De få ofrene hvis rester er funnet, viser tegn på tortur og annen mishandling. De føderale og statlige myndighetene har unnlatt å etterforske disse forbrytelsene for å fastslå mulig involvering av statsagenter og for å sikre effektiv rettslig tiltak for ofrene, inkludert deres pårørende. I tillegg til den manglende responsen, har regjeringen forsøkt å dekke over menneskerettighetskrisen, og det har vært høye nivåer av straffrihet, korrupsjon og ytterligere militarisering.

I 2014 fortsatte regjeringer i mange deler av verden å slå ned på frivillige organisasjoner og det sivile samfunn - delvis en pervers kompliment til viktigheten av sivilsamfunnets rolle. Russland økte kvelertaket med den avkjølende “utenlandske agenterloven”, språkresonant for den kalde krigen. I Egypt så ikke-statlige organisasjoner et alvorlig tiltak, med bruk av Mubarak-tidenes lov om foreninger for å sende en sterk melding om at regjeringen ikke vil tolerere noe uenighet. Ledende menneskerettighetsorganisasjoner måtte trekke seg fra FNs menneskerettighetsråds Universal Periodic Review of Egypt's human rights record på grunn av frykt for represalier mot dem.
Som det har skjedd ved mange tidligere anledninger, viste demonstranter mot til tross for trusler og vold rettet mot dem.

I Hong Kong trosset titusenvis offisielle trusler og møtte overdreven og vilkårlig maktbruk av politiet, i det som ble kjent som "paraplybevegelsen", og utøvde deres grunnleggende rettigheter til ytrings- og forsamlingsfrihet.

Menneskerettighetsorganisasjoner blir noen ganger beskyldt for å være for ambisiøse i våre drømmer om å skape forandring. Men vi må huske at ekstraordinære ting er oppnåelige.

24. desember trådte den internasjonale våpenhandelstraktaten i kraft, etter at terskelen på 50 ratifikasjoner ble krysset tre måneder tidligere.

Amnesty International og andre hadde kjempet for traktaten i 20 år. Vi ble gjentatte ganger fortalt at en slik traktat var uoppnåelig. Traktaten eksisterer nå, og vil forby salg av våpen til de som kan bruke dem til å begå grusomheter. Det kan dermed spille en avgjørende rolle i årene som kommer - når spørsmålet om implementering vil være sentralt.
2014 markerte 30 år siden vedtakelsen av FN-konvensjonen mot tortur - en annen konvensjon som Amnesty International kjempet for i mange år, og en grunn til at organisasjonen ble tildelt Nobels fredspris i 1977.

Dette jubileet var i ett henseende et øyeblikk å feire - men også et øyeblikk å merke seg at tortur fortsatt er utbredt over hele verden, en grunn til at Amnesty International lanserte sin globale Stop Torture-kampanje i år.

Denne anti-torturmeldingen fikk spesiell resonans etter publiseringen av en amerikansk senatrapport i desember, som viste at de var villige til å tolerere tortur i årene etter angrepene mot USA den 11. september 2001. Det var påfallende at noen av de ansvarlige for de kriminelle torturhandlingene fremdeles syntes å tro at de ikke hadde noe å skamme seg over.

Fra Washington til Damaskus, fra Abuja til Colombo, har regjeringsledere rettferdiggjort forferdelige menneskerettighetsbrudd ved å snakke om behovet for å holde landet "trygt". I virkeligheten er det motsatte tilfelle. Slike brudd er en viktig grunn til at vi lever i en så farlig verden i dag. Det kan ikke være sikkerhet uten menneskerettigheter.

Vi har gjentatte ganger sett at, selv i tider som virker dystre for menneskerettighetene - og kanskje spesielt på slike tider - er det mulig å skape bemerkelsesverdige endringer.

Vi må håpe at, når vi ser tilbake til 2014 i årene som kommer, det vi levde gjennom i 2014, vil bli sett på som et nadir - et ultimat lavpunkt - hvorfra vi reiste oss og skapte en bedre fremtid.

Om forfatteren

Avatar av Linda Hohnholz

Linda Hohnholz

Ansvarlig redaktør for eTurboNews basert i eTN HQ.

Del til...