Ikke redigert: Passasjerer glemt og forlatt i mørket med Air Canada-fly Quebec City til Toronto

1-75
1-75

Dette er en uredigert beretning om Tiffani Adams som forklarer eventyret hennes på en kort Air Canada-flyvning fra Quebec City til Toronto. Passasjeren sovnet på flyet og da hun våknet var hun alene i et mørkt parkert fly i iskald temperatur og en telefon med utladet batteri. Hun la ut denne kontoen på Facebook.

Bare å fange opp på Facebook ærlig talt, det har vært en veldig vanskelig og en halv uke for meg, og jeg ber om hjelp. Jeg vil veldig gjerne finne ut om noen hadde vært gjennom dette også f.Kr. 10 dager senere, og jeg er fortsatt et vrak. .håndterer ikke følelsene mine så godt og tar gjerne imot råd eller teknikker for å roe nervene mine

Jeg hadde den mest utrolige tiden i Quebec med Deanna, jeg er takknemlig for det som var en av de beste helgene jeg noen gang har hatt. Flyturen hjem ble veldig komfortabel med å lese boken min, glad jeg scoret raden min helt for meg selv (flyet var ca 1/4 full) Jeg sovnet sannsynligvis mindre enn halvveis i min korte 1.5 timers flytur.

Jeg våkner rundt midnatt (noen timer etter at flyet landet) iskaldt fortsatt fastspent i setet mitt i fullstendig mørke (jeg snakker stumpsvart) som en med en angstlidelse som jeg kan fortelle deg hvor skremmende dette var.

Jeg tror jeg har en vond drøm bc som seriøst hvordan skjer dette!!?! Telefonen min lyste opp med ubesvarte meldinger, og selvfølgelig forsikret jeg Dee om at jeg ville sende tekstmeldinger når jeg lander i Toronto. Jeg sendte henne melding like før midnatt og sa omg jeg har nettopp våknet og jeg er helt alene på dette kalde mørke flyet.

Dee tror i utgangspunktet at jeg allerede burde være hjemme og kanskje ha en vond drøm..så jeg forteller henne at jeg blar til FaceTime bc. Jeg har heller ingen anelse om hva som skjer mindre enn 60 sekunder på ft prøver å vise henne (selvfølgelig dets totale mørke) og telefonen min dør..Jeg prøver å fokusere på pusten min og kontrollere panikkanfallet mitt mens jeg prøver å lade telefonen min ved å koble til hver USB-port jeg kunne finne.. uten hell bc når de stengte flyet nede er det ingen strøm overhodet. Nå må jeg bruke toalettet, og det er heller ingen piknik når du ikke kan se noe og prøver å holde deg rolig..siden jeg ikke kan lade telefonen min for å ringe etter hjelp, er jeg mett på panikk f.Kr. vil jeg av dette marerittet så fort som mulig

Jeg fant walky-talky-tingene i cockpiten, men de fungerer heller ikke. Jeg kan ikke sende radio for å få hjelp
Jeg ble så overlykkelig da jeg fant en lommelykt i cockpiten og jeg lager noen prangende SOS-signaler ut av vinduene i håp om at noen ser meg
Endelig, nå som jeg har et lys, er jeg fast bestemt på å låse opp døren og redde meg selv...følte meg som en mester da jeg åpnet hoveddøren (fant alle 3 låsene i en lommelykts livredder og åpnet døren hele veien .

Nå står jeg foran et fall på 40-50 fot til fortauet nedenfor. Jeg henger ut døren og prøver å få oppmerksomheten til bakkepersonalet. Jeg kan se Pearsons lys, men for langt unna er jeg der flyene parkerer over natten, det er ingen rundt. .Jeg leter febrilsk etter et tau slik at jeg kan klatre ned til trygt (flyvertinnenes sete er rett ved døren jeg åpnet, men sikkerhetsbeltet er for kort til å henge fra, så tilbake til nødsignalene mine nå henger jeg ut døren som reflekterer lommelykten utenfor siden av flyet (å regne med at reflekterende ytre vil fange noens oppmerksomhet i det fjerne) usikker på hvor lang tid som har gått bc ingen telefon nei ingenting

Når jeg ser bagasjevognen kjøre mot meg, dingler jeg bokstavelig talt bena mine ut av flyet..han er i sjokk og spør hvordan pokker de forlot meg på flyet..Jeg lurer på det samme (når setet mitt er en tomme bakover). eller mitt brett ned flybesetning ta notis, men likevel savnet du en person fortsatt fastspent i setet hennes og bare alle drar hjem?!?!
Uansett, fyren hadde stigedokken og jeg hoppet i sikkerhet før han var en fot unna døren. Air Canada-bilene kjører meg opp til Pearson hvor jeg blir møtt av en annen Air Canada-representant som spør om jeg er ok og vil jeg ha en limousine og hotell.. umm nei tuller du meg alt jeg vil gå hjem jeg må jobbe om noen timer..hun lot meg bruke telefonen hennes til å ringe hjem og ringe shuttle for å ta meg til min bil..Air Canada ringte mandag og tirsdag, begge folk ber meg igjen om å gjenta det som skjedde, beklager ulempene mine og sier at de vil gjøre en undersøkelse fordi de har kontroller på plass som skal forhindre at folk blir låst på flyet om natten

Jeg har ikke fått mye søvn siden den gjentatte natteskrekkelen og våknet angst og redd jeg er alene innelåst et mørkt sted..dette er et superlangt innlegg, så jeg skal avslutte det, del gjerne hvis du vet om noen som har har gått gjennom dette liker jeg ikke å føle meg så alene.

 En venn som kontaktet Air Canada ble forsikret av flyselskapet om at de har jobbet direkte med passasjeren siden hendelsen for å forsikre seg om at hun er tatt hånd om, og gjennomfører en grundig intern etterforskning. Jeg har full tillit til at dette vil bli håndtert på riktig måte.

www.aircanada.com

HVA SKAL TA BORT FRA DENNE ARTIKKELEN:

  • Jeg leter febrilsk etter et tau slik at jeg kan klatre ned til trygt (flyvertinnenes sete er rett ved døren jeg åpnet, men sikkerhetsbeltet er for kort til å henge fra, så tilbake til nødsignalene mine nå henger jeg ut døren og reflekterer lommelykten av siden av flyet (å finne reflekterende eksteriør vil fange noens oppmerksomhet i det fjerne) ikke sikker på hvor mye tid som har gått f.Kr. ingen telefon nei ingenting.
  • Endelig, nå som jeg har et lys, er jeg fast bestemt på å låse opp døren og redde meg selv...følte meg som en mester da jeg åpnet hoveddøren (fant alle 3 låsene med min livredder av en lommelykt og åpnet døren hele veien .
  • Nå står jeg foran et fall på 40-50 fot til fortauet nedenfor. Jeg henger ut døren og prøver å få oppmerksomheten til bakkepersonalet. Jeg kan se Pearsons lys, men for langt unna er jeg der flyene parkerer over natten, det er ingen rundt.

<

Om forfatteren

Jürgen T Steinmetz

Juergen Thomas Steinmetz har kontinuerlig jobbet i reiselivsnæringen siden han var tenåring i Tyskland (1977).
Han grunnla eTurboNews i 1999 som det første elektroniske nyhetsbrevet for den globale reiselivsnæringen.

Del til...