Storbritannias visaregime avskrekker opptil en halv million klienter i året

På en pressekonferanse i London i Grand Connaught Rooms 14. mars klokka 11 vil European Tour Operators Association (ETOA) trekke frem tre store problemer som påvirker innkommende turisme: skatt, visum og virkningen av de olympiske leker.

Visum er et stort problem for innkommende turisme fra langdistansemarkeder som Kina og India. En tredjedel av kjøperne på BIM er direkte berørt av dette.
Disse bekymringene støttes av ETOAs visumundersøkelse. Dette viste høy misnøye med visumprosessen for Storbritannia og Irland. Det avslørte for første gang tap av virksomhet på grunn av at folk forlot visumsøknader.
På spørsmål om hvilken konsulær myndighet som de vurderte som mest problematiske ved behandling av visum, var Storbritannia på første plass: 20% av respondentene i undersøkelsen vurderte det som det mest problematiske.

Vår undersøkelse avdekket også tapet av turistinntekter på grunn av behandling. Fra våre undersøkte markeder mistet Storbritannia over 300,000 XNUMX langdistanseklienter som hadde tenkt å komme på ferie, men ble avskrekket av byråkratiet og påtrengende.

Dette er helt forståelig. Utsiktene til å fullføre en visumprosess er en skremmende for en potensiell besøkende. Alle som ønsker å komme til Storbritannia fra for eksempel Kina må gjøre en avtale på et visumbehandlingssenter (som kan være 500 km unna), fylle ut et skjema på engelsk (ikke bare et fremmedspråk, men et utenlandsk skript), vær fotografert og fingeravtrykk (en prosess forbundet med kriminalitet) og deretter intervjuet; De blir da belastet £ 70 uten garanti for å få visum.

Offensiviteten til denne prosessen kjennes sterkt, særlig i samfunn der individuell verdighet er viktig. “Det er ikke noe privatliv for søkere,” sa et kinesisk reisebyrå, “De blir bedt om å gi et brev fra arbeidsgiveren for å bevise at de har permisjon for den foreslåtte reiseperioden, og for arbeidsgiveren å spesifisere hvor de skal være reiser. Dette ville aldri skje i Europa. ”

Det er en oppfatning av feilplassert arroganse. "Hva kan jeg like ved den britiske visumprosessen?" skrev en agent i Midt-Østen, ”Lange køer, forsinkelser i papirene, kostbare, for korte arbeidstider; holdningene til de ansatte får søkeren til å føle at de gjør ham til en stor tjeneste ved å godta eller til og med vurdere søknaden hans. ” Det er neppe overraskende at vi som helhet blir betraktet som "som overforsiktige, litt arrogante og litt rasistiske."

Det mest latterlige problemet oppstår når en klient som trenger visum, ønsker å ta en tur til både Storbritannia og Irland. De må kjøpe to separate visum for flere innreise, nødvendig for tillatelse til å reise til og fra Nord-Irland fra republikken. Idioten oppstår når klienten, etter å ha oppnådd visum på 155 £, oppdager at ingen ser på passet sitt ved den irske grensen.

Storbritannia og Irland krever separate visum for et felles grenseområde. Det er vanskelig å finne en mer abjectly dum anvendelse av byråkrati enn dette.
Sa Tom Jenkins, administrerende direktør i ETOA: “Den nye turiststrategien, som ble lansert for ti dager siden, erkjenner at det er vanskeligheter. Men omfanget av problemet er slik at det ikke adresseres ved å utstede veiledningsmerknader for søkere på sitt eget språk. Kostnaden for Storbritannia i utenlandsk eksport er mellom et halvt og en fjerdedel av en milliard pund per år. Tusenvis av arbeidsplasser går tapt, selv om denne surme og fremmedgjørende holdningen til våre kunder. "