Orkaner, jordskjelv, tsunamier, tornadoer, flom, tørke, branner, snøstorm ... disse værrelaterte ordene har blitt en del av vår daglige dose med nyheter, våre daglige samtaler, vårt liv på planeten Jorden.
Selv om teknologi og værsporing har avansert, har menneskeheten fortsatt ikke en langsiktig krystallkule som kan fortelle oss når en naturkatastrofe vil inntreffe. Ja, vi blir advart om orkaner noen dager i forveien, med advarsler om potensialet for flom, kraftig vind, tap av kraft, og folk og bedrifter som forbereder seg så godt de kan i løpet av de få dagene.
Men er det menneskets natur å håpe på det beste og vente og se? Tilsynelatende mer så ja enn ikke, ettersom vi er vitne til naturkatastrofer som flater ut bygninger, slår ut strøm over hele øyer, flom og forurensning av vannforsyning, veier som skylles ut og fly blir jordet. Er det slik at vi ikke er forberedt, eller er det bare en uunngåelig omstendighet å leve på en planet som fremdeles er relativt ung og har vekstsmerter som skiftende tektoniske plater, vulkanutbrudd og snurrende stormmasser som utvikler seg over havene?
Kan vi virkelig være forberedt på naturkatastrofer, eller kan vi i beste fall være forberedt på gjenoppbygging og utvinning som uunngåelig vil følge? Hvordan har destinasjoner overlevd katastrofale angrep fra Mother Nature og kommet tilbake for å kjempe en annen dag og ønske turister velkommen?
La oss se på Japan, rammet av de mest ødeleggende naturkatastrofer i dette århundret, kanskje i menneskehetens historie. Den ble rammet av et massivt jordskjelv på 9.1 på 11. mars 2011, etterfulgt av en massiv tsunami. De resulterende tallene var svimlende - 16,000 liv gikk tapt, og titalls milliarder dollar har blitt strømmet til gjenoppbygging - gjenoppbygging som fortsatt pågår 6 år senere.
I de tre Tohoku-prefekturene Miyagi, Iwate og Fukushima tilbyr lokale myndigheter og selskaper "restitusjonsturisme" -turer der besøkende reiser gjennom områder som ble rammet av katastrofen. Turene er ment å øke interessen og bringe besøkende tilbake til Japan, men det er også ment å forhindre at minner fra katastrofen falmer.
I kystregioner, der tsunamien etterlot arr som går dypt, har turismen ennå ikke kommet seg. I Miyagi-prefekturen er turismetallene fremdeles nede 40 prosent sammenlignet med før skjelvet og tsunamien rammet. Spesielt i de hardest rammede områdene er turisme viktig for å skape sysselsetting for de som kommer tilbake for å gjenoppta livet i de katastroferammede områdene.
Private selskaper bruker også naturkatastrofer for å øke turismen. For eksempel holder Minami-Sanriku Hotel Kanyo i Minami-Sanriku, Miyagi Prefecture, en busstur for sine gjester hver morgen til steder som er berørt av jordskjelvet og tsunamien. Hotellpersonalet forteller historier til turister om hvordan noen av menneskene kom seg gjennom de skremmende første første dagene. Allerede mer enn 100,000 turister har tatt en times tur.
Miyagi Taxi Association har sjåfører som tilbyr "fortellertaxi." Mens de kjører rundt i de berørte områdene, brukes elektroniske nettbrett til å forklare om skaden som har oppstått og hva som blir gjort for å komme seg. Turen inkluderer stopp for passasjerer for å komme seg ut og gå rundt områdene som blir beskrevet.
En gårdstur som tilbys av HIS Co. gir en to-dagers en-natt-tur på en gård som jobber for å overvinne rykter om atomforurensning i Nihonmatsu, Fukushima Prefecture. Turister lærer om tiltakene bøndene tar for å sikre produktets sikkerhet, og hører også fra lokale innbyggere om hva de gjør for å komme seg.
Så kanskje veien tilbake for turisme i sterkt berørte områder etter en naturkatastrofe er å bruke virkningene av selve katastrofen til regionens fordel. Utover å bare ta turister for å se ettervirkningen av slik ødeleggelse og lytte til historiene, bør reisearrangører tilby flere frivillige muligheter der reisende faktisk kan være involvert i utvinning. Mange synes at det å gjøre meningsfylt frivillig arbeid samtidig som de deltar i turisme, er en fin måte å få det beste ut av begge verdener.
.
