Italia og valget av UNWTO Generalsekretær

Turisme i Italia har en unik egenskap som utgjør dens søyle. Landet har en ekstraordinær rikdom av verdensarvsteder, ikke mindre enn 55, det største antallet i et land, en ære som deles med Kina, i tillegg til rikdommen av museer. For Italia er derfor museums- og kulturturisme sentralt.

Siden 2006, da hun var kulturminister i landet sitt, har HE Mai Al Khalifa fremmet et globalt initiativ, "Investing in Culture", som har gjennomført 20 kulturturismeprosjekter, restaurering av historiske bygninger og verdensarvsteder til over 125 millioner dollar.

Denne presedensen gjør hennes forslag om å etablere et globalt bistandsfond for reaktivering av internasjonal turisme når pandemiskrisen er overvunnet, verdig oppmerksomhet og troverdig og er en garanti for følsomhet for et spørsmål som er av prioritert betydning for Italia.

Reaktiveringen som er nødvendig krever visjon og omfattende prosjekter. Tenker at man kan gjøre det alene eller innenfor de bilaterale handlingene illustrert i UNWTO uttalelse om møter i Italia er illusorisk.

Modellen foreslått av HE Al Khalifa og hennes vidtrekkende visjon overskrider turismeområdet og kan lånes fra andre internasjonale byråer, hvorav noen, som FAO, er av stor interesse for Italia og med reaktiveringsproblemer når pandemien vil være over lik de av UNWTO.

Budsjettstrukturen til disse byråene er basert på de lovpålagte bidragene fra landene som er lagt til de såkalte frivillige bidragene med et definert formål. Følgelig passer programmene som således implementeres bare i en meget vid forstand inn i organisasjonens langsiktige programmer og reflekterer ofte snarere resultatet av bilaterale forhandlinger mellom givere og mottakere i en prosess der byråets rolle er mellomliggende mellom megler og notarius.


Mens dette notatet var i ferd med å bli publisert, en lapp på italiensk dukket endelig opp på nettet.

Den hevder at brevet fra de to tidligere generalsekretærene ville være bevis på en maktkamp for å fortsette (sic!) å kontrollere UNWTO og uttaler at "De nåværende lederne ... mener at datoen som er satt for valget ikke kan utsettes fordi avtalen fra eksekutivkomiteen ikke kan utsettes."

Den første uttalelsen taler for seg selv. Hva er større kontinuitet enn et gjenvalg? Heller ikke forklaringen på hvorfor en utsettelse ville være umulig forklarer noe. Det ser faktisk ut til at hastverket med en rask publisering har gitt den blinde kattungen når notatet refererer til en utsatt (?) avtale. (Kanskje det var ment revidert, kansellert, ignorert).

Brevet har vært kjent lenge. Dagens notat ser ut til å indikere at sunn fornuft og behovet for å garantere OMT standardene for åpenhet og rettferdighet som (nesten) alle av oss forventer av en FN-organisasjon, dukker opp. Vi er sikre på, eller snarere sikre på at Italias regjering vil gjøre det bra.

De World Tourism Network kalt for Anstendighet i UNWTO Valg, og kampanjen har fått verdensomspennende støtte.

#rebuildingtravel

<

Om forfatteren

Galileo fiolin

Del til...